Du spør, vi svarer

For spørsmål: post@deltanett.no

Spørsmål: 02.01

Varmekablene jeg har i trappen min er ødelagt. Jeg skal nå få lagt inn nye varmekabler, og elektrikeren sier at det er tilstrekkelig med 150W per m2. Er dette riktig?

Svar: Nei. Skal varmekabler brukes kun til å tine is, bør effekten være 250W/m2. Skal det også tines snø, bør effekten økes til 300W/m2.

Spørsmål: 02.02

Jeg skal bygge om det innvendige taket på et klasserom på skolen jeg arbeider som vaktmester ved. Jeg har hørt at lyset svekkes når jeg øker takhøyden. Stemmer dette?

Svar. Ja. Lyset svekkes med kvadratet av avstanden. Dette betyr at øker du takhøyden, vil lysnivået som treffes gulvet svekkes. Dette må du ta hensyn til når belysningsanlegget skal monteres når taket er ferdig. Skal du benytte eksisterende lysarmaturer, bør du også se etter om disse kan inneholde Polykloreerte Bifenyler, også kalt PCB. Denne miljøgiften er forbudt benyttet i lysaarmaturer (kan svært sansynlig befinne seg i kondensatoren i alle lysarmaturer som er produsert i tide 1960-1979) etter 1. januar 2005. Se eller www.lovdata.no for forskrift om PCB i lysanlegg.

Spørsmål: 02.03

Jeg synes ikke jeg klarer å få tilstrekkelig varme i et fritidshus jeg har. Det er innstallert elektriske panelovner, men jeg vurderer å suplere med flere. Hvor mange trenger jeg?

Svar: Du har ikke oppgitt hvor store rom du har, eller når huset ditt er bygget, men som en tommelfingerregel kan vi si at du bør ha 60-70W/m2 gulvflate hvis huset ditt er normalt isolert og ligger normalt værutsatt til. Benytter du nattsenking av varmeovnene dine, vil vi anbefale at du installerer 70W/m2. Du må også kontrollere om sikringskursene til stikkontaktene du vil tilkoble varmeovnene til, har tilstrekkelig kapasitet. Har du 10Amp. sikringer, kan du belaste disse med 2.300W, og 16Amp. kan belastes med 3.500W.

Spørsmål: 02.04

Jeg har to timer reisetid til hytten min. Jeg har hørt om systemer som kan benyttes til å fjernstyre oppvarmingen på hytter. Hvordan virker dette?

Svar: Du finner produkter for dette på Deltanett sine produktsider. Se kapittel 14 i produktutvalg for å  finne FIXLINK. Dette er et produkt som fjernstyrer lys og varme via GSM-mobilnettet. På denne måten kan du fjernstyre varmeanlegget ditt. Har du videre spørsmål etter å ha sett produktet på nettsiden vår, er du hjertelig velkommen med tilleggsspørsmål.( send forespørsel på dette)

Spørsmål: 03.01

Jeg bygger nytt bad og tenkte jeg skulle bruke downlights som belysning. Jeg har kikket litt på produktene som dere selger og fant frem til MD60/62.

1. MD60 har armaturhus som kan vris i alle retninger og kan tiltes 30gr. Armaturen fungerer i praksis både som downlight og spotlight siden denne kan tiltes 30gr slik at den kan lyse på veggen i tillegg til å være ren downlight.

MD62 er samme armatur som MD60, men denne har ikke muligheten til å kunne tiltes og er følgelig en ren downlight med fast lysstilling.

2. Godkjenning for baderom

I forskriften for elektriske lavspenningsanlegg (FEL98) av 1998, som er den gjeldende forskriften, omtales krav for montasje av belysningsanlegg i baderom. Forskriften finnes på www.lovdata.no eller www.prodel.no og kan lastes ned derfra. Med til denne forskriften hører en norm som kalles NEK400 98 (ny revidert norm NEK400 02 vil være gjeldende fra 01.01.03). I denne normens pkt. 701 sees områdedefinisjoner for baderom.

Kort oppsummert kan sies følgende:

Lysarmaturer som er montert høyere enn 2,25m anses for montert i områdedefinisjon nr. 2 inntil 0,6m fra dusjhode og områdedefinisjon nr. 3 hvis avstanden i horisontalplanet er mer enn 0,6m.

I praksis er de aller fleste baderom høyere enn 2,25m. Dette betyr at i område 2 kreves tetthetsgrad på armaturer på minimum IP44, mens i område 3 kreves tetthetsgrad på minimum IP21. Dette er minimumskrav.

Likevel, i baderom er det mye vanndamp og det kan forekomme vannsprut. Vi anbefaler at det benyttes lysarmaturer med minimum IP44 tetthetsgrad.

Følges vår anbefaling kan ikke MD60 eller MD62 downlight benyttes i baderom. Ønskes du å benytte 230V downlight vil vi anbefale HS50 IP44 230V downlight.

Vi ser du har valgt en 230V downlight, antagelig fordi du da ikke tenger transformator (trafo). Kort kan sies følgende om fordeler og ulemper med 230V kontra 12V downlight.

230V lyskilder gir varmere (rødere) lys enn 12V lyskilder som gir ett mer intenst lys (hvitere lys). Dette er den viktigste lystekniske forskjellen mellom 12V- og 230V lyskilder.

Imidlertidig kan den varmelyseffekten også oppnås ned 12V belysningsanlegg hvis det innmonteres og lyset dempes noe. Lystemperaturen vil da bli lavere og lyset oppfattes varmere (rødere). I tillegg vil en reduksjon på 5-10% i lysnivå fordoble lyskildelevetiden. På samme måte vil en økning i lysnivå på 5-10% over normert nivå halvere lyskildelevetiden.

12V belysningsanlegg krever trafo, og selv om dette kan sees som en ekstra kostnad er det værdt å være oppmerksom på at trafoen også er en sikkerhetsstrømkilde som er såkalt SELV-beskyttet (Safety Extra Low Voltage). SELV-sikkerhetsstrømkilder gir god beskyttelse mot jordingsfeil og farlige berøringsspenninger i våt-rom hvor man er ekstra utsatt for strømgjennomgang. Uansett er det krav om jordfeilbryter med utløsestrøm på maks. 30mA.

3. Kan glødelampedemper benyttes på 230V downlights?

Ja. En lyskilde til 230V downlight er i prinsippet en glødelampe.

4. Diva Wave, innfelt eller utenpåliggende

Diva Wave er en pen armatur som er beregnet for utepåliggende montasje

Spørsmål: 03.02

Jeg har et hus som er bygd i 1985. det jeg lurer på er
1. hvorfor er det lagt eswavarme i tak (har i kjøkkentak og stue) det er god varme.
2. hvor lang levetid har eswa. jeg tenker litt på tap ved f.eks. tordenvær. har hørt at varmetråer blir delvis ødelagte.
3. hovedspørsmål. jeg skal rive ned tak på stue. det er idag takess. jeg spør da om følgende. kan jeg legge skjult elektriske kabler til lysuttak under eswa. hvilket tak skal jeg legge. er f.eks. gipstak ok. panel ok

Svar

1.Du spør om hvorfor det er lagt eswa-varmematter i tak i ditt hus. Vi antar at varmefolien som finnes i ditt hus er varmefolie lagt i tak og som stråler varme gjennom takplatene og ned i rommet under takplatene.
På begynnelsen av 80-tallet og til vel midten av 80-tallet var det svært vanlig å legge varmefolie i tak. Dette kom nok av at denne løsningen ble markedsført i denne perioden som en god løsning for skjult varme. Senere er man gått bort fra denne løsningen fordi den kunne gi problemer med at særlig trepanel i tak (som var svært vanlig i denne perioden) kunne "vri" seg på grunn av varmen fra folien, eller på grunn av misfarginger i takplater/panel som kunne oppstå. Det viste seg også at enkelte mennesker reagerte på varmestålingen fra taket ved at de hadde en følelse av å få hodet "kokt". Dette siste kom særlig av de aller første varmefoliene som kom på markedet som hadde særlig høy effekt per m2. Eswa varmefolie i tak for varming av rom under tak skal legges helt ned mot takplater/panel. Varmestrålene stråler da gjennom takplatene/panelet og varmer rommet under.

Varmestrålene hadde den effekt at de varmet opp det strålene traff. Det ville normalt være bordplater, gulv og mennesker. Luften ble i prinsippet ikke oppvarmet direkte, men indirekte. Som en sammenligning kan sees varmestråler fra solen som varmer opp jorden vår, men ikke atmosfæren direkte.

Eswa varmefolie i tak benyttes altså ikke i dag, eller i svært liten grad. Derimot er det benyttet varmefolie lagt i gulv (produktnavn kan f.eks. være El-flex eller Flexel). Disse legges med min avstand på 5cm fra varmefolie og til underside på gulvbord/plater (altså på oversiden av isolasjonen, i motsetning til varmefolig lagt i tak som legges under isolasjonen). Man taper noe isolasjonstykkelse, men får skjult varme i gulv. Denne løsningen benyttes noe på badegulv av tre. Ulempen er at den totale varmeeffekten kan bli noe lav på grunn av sluker osv. Mulighet for tilleggsvarme anbefales.

I dag er det kommet andre varmeløsninger for tregulv og lavtbyggende gulv som foretrekkes fremfor Flexel osv.

2.Levetid på elektroprodukter varierer svært. Levetiden avhenger av faglighet ved montasje, bruk og installert effekt. Normalt vil estimert gjennomsnittlig levetid kunne være 20 år. Det er likevel min erfaring at varmefolie (både i gulv og tak) kan synes å kan ha kortere levetid på grunn av at denne løsningen var sårbar under montasje og utsatt for høye temperaturer som forringer levetiden.

Vi er ikke kjent med at tordenvær og overspenninger gjør varmefolie mere utsatt enn andre varmeprodukter. Normalt er atmosfæriske overspenninger skadelige for elektroinstallasjoner. Det er derfor fornuftig å installere overspenningsvern i sikringsskapet. Dette vernet kalles for ett "grovvern" og er ikke en fullgod sikring mot overspenninger på tele- og datautstyr, men beskytter den generelle elektroinstallasjonen godt mot skadelige overspenninger som kommer inn i boligen gjennom ledningsnettet til din strømleverandør. Direkte lynnedslag i boligen vil ikke bli beskyttet. Vil du beskytte tele- og datanett må du i tillegg benytte et pluggbart "finvern" som tilkobles direkte mellom stikkontakten og utstyret. Krever ofte jordet stikkontakt, men det finnes løsninger som ikke krever jordet stikkontakt.

3.Nei. Du kan ikke legge skulte rør for elektroinstallasjoner under eswafolie som ligger i taket. Vårt svar forutsetter at vi her snakker om varmefolie som er lagt under isolasjonen og som skal stråle varmestråler gjennom takplatene og ned i rommet.

Beholder du eswa-varmefoliene i taket ditt, og skal legge nytt tak, er gips et utmerket materiele siden dette er helt dødt materiale. Skal du legge panel må du forsikre deg om at effekten på eswamattene ikke overstiger normkrav. Er huset bygget i 1985, og du har hatt panel fra før, kan fortsatt benytte panel i taket.

Vi håper dette var svar på dine spørsmål

Spørsmål 03.03

1) Hva er kravene til utkoblingstider for installasjon på bad?(TT-nett)?

2) Hvordan skal små spotlights monteres, dersom det ikke foreligger egen monteringsanvisning fra leverandør?

3) Hvilket krav gjelder for flerpolet utstyr med N-Leder?

(Og hvor finner jeg disse punktene i NEK?) På forhånd takk.

Svar

Her stiller du ett litt komplisert spørsmål i ditt spørsmål nr. 1.
1. Fra Forskrift om Elektriske Lavspenningsanlegg av 1998 (FEL98) eller tilhørende norm Norges Elektrotekniske Kommite norm nr. 400 av 2002 (NEK400-02) går det klart frem utløsetiden for TT-anlegg (Forsyningsanlegg med jordet nullpunkt) for baderom. Det nærmeste man kommer her er NEK400-02 tabell 41A som omhandler utkoblingstider for TN-anlegg OG IT-anlegg. Verdiene i denne tabellen må også kunne brukes for TT-anlegg, med utløsestrømmer for 230V anlegg på 0,4sekunder (NEK400-02 413.1.3.3). Videre tar normen for seg i post 413.1.4.2 at hovedkurser har tillatt utløsetid på over 1sek. Med hovedkurser menes stigekabler.

I FEL98, nasjonale tilpasninger side 37, slås det fast at det er nødvendig å benytte strømstyrte jordfeilvern for beskyttelse mot elektrisk støt ved feil. Dette betyr i praksis at det er nødvendig med jordfeilbrytere med høyeste utløseestrøm 30mA for kursavganger, også til baderom.

I FEL98 §18 slås det fast at det er nødvendig med system for rask utkobling av feilstrømmer i anlegg med jordet nøytralpunkt (TN og TT systemer) for å forhindre farlige feilstrømmer og farlige temperaturer på grunna v feilstrømmene (brannrisiko)

2. Montasje av downlights.
Leverandørens montasjeanvisning skal følges. Det finnes ikke noen lovbestemte regler ut over det leverandøren av har gitt. Hvert produkt skal være CE-merket og ha egen montasjeanvisning. Snakk med leverandøren din i dette tilfellet.
På generell basis kan sies at armaturen skal ha tilstrekkelig avstand til brennbart materiale, samt ha tilstrekkelig kjøling (luftrom rundt seg). Særlig lavvolt downlight har stor varmeavgivelse og feil montasje her kan gi farlige temperaturer.
Downlight skal monteres i egen downlightkasse mellom bjelkelag. Eksempler på slike kasser finnes i www.deltanett.no sine sider i varegruppe 32 (el-nummer 32 056 23)

3. Krav for flerpolet bryter i TN-nett.

Hvilke krav gjelder for flerpolet utstyr med N-leder, og ønske om henvisning til NEK 400.

Følgende gjelder:
NEK400-02 442.6 Ved brudd i N-leder i TN- og TT-nett vil kabler og komponenter kunne bli påtrykt fasespenning, altså opp til 400V. Dette vil kunne være langt over godkjent påtrykt spenning. Det er derfor ikke godkjent med en-polet vern i N-leder.

NEK400-02 530.3.1
flerpolet utstyr skal være utført slik at alle poler brytes eller sluttes samtidig, unntatt kontakter beregnet for N-leder som kan sluttes før, og brytes etter de øvrige kontaktene.
Normen tar da hånd om farlige situasjoner som kan oppstå jfr. NEK400-02 442.6

Spørsmål 03.04

Jordfeil bryteren i sikringskapet går uten grunn.

Svar

Normalt når en jordfeilbryter løser ut, er dette fordi det er jordfeil i anlegget på den aktuelle kursen. Årsaken til at en jordfeilbryter løser ut skal alltid avklares av en fagmann (elektroinstallatør). Jordfeilbrytere løser normalt ut ved 30mA (30 tusendels ampere)feilstrøm til jord, slik at den lekkstrømmen det er snakk om som kan utløse jordfeilbryteren er liten. Likevel representerer denne strømmen (og feilstrømmer over 30mA) en brannrisiko og risiko for berøringsfare på mennesker i utsatte områder som baderom. Jeg antar at du har jordfeilbryteren tilkoblet kursen for bad eller tilsvarende.

Ut over dette kan det selvsagt være teknisk / mekanisk feil med jordfeilbryteren. Hvis du trykker på testknappen på jordfeilbryteren, og denne løser ut, har du ikke testet om jordfeilbryteren løser ut for jordfeil i anlegget ditt, men kun om utløsemekanismen fungerer. For å teste jordfeilbryteren mot lekkasjestrømmer i anlegget ditt, må du be din elektroinstallatør om å gjøre en jordfeilbryter-test med ett egnet instrument installatøren skal ha.

Mitt råd til deg er å tilkalle en autorisert elektroinstallatør for å teste avlegget ditt mot lekkasjestrømmer til jord, samt å teste utløsefunksjonen på jordfeilbryteren din mot ditt anlegg. Det siste gjøres altså med ett testinstrument installatøren har. På denne måten sikrer du anlegget ditt mot farlige berøringsspenninger og brannrisiko.

Lykke til

Spørsmål 03.05

Skal pusse opp Obos badet mitt og har følgende spørsmål:
Servanten med speil og helst lysarmatur blir stående nesten helt inntill
dusjen. Jeg har plass til en 70X90 dusj og lurer på om jeg skal benytte
dusjhjørne eller ha åpen dusjløsning. Kan jeg plasserer en lysarmatur med
stikk her? En venn av meg sier at dette ikke er lov? Vil det hjelpe hvis jeg
velger et dusjhjørne, men da kommer servanten, speil og armatur nesten
inntill dette?